Tidslinjer

en liten prikk i dag

et stort hus
med varme hender
puter og dyner i alle rom
har jeg vært en gang

her en nattetime var jeg månen
høyt der oppe, med lånt lys

jeg er en prikk i dag

som ønsker selskap
et kolon, så vi er to

jeg ikke tror på det svaiende gresset i grøftekanten
eller glipen på vinduet som svarer med brusten stemme
alltid

hjerteønsker drønner
i ekkoene
utenfor

skyggebarna lever
i glimtene
innenfor

en ny dag
hvem skulle ha trodd det?

eller jo, vi tar det som en selvfølge, en sedvane
selvsagt kommer en ny dag …

selv hviskende ord
kommer i kursiv
og mangler en og annen
vokal

Gi meg en øde øy noen timer
metaforisk eller bokstavelig
en gresstust å sitte på
stillhet
kaffe fra termos
en god stein å holde i
et mykt strå over neserygg
utsikt
hvile øyne mot horisonten over vann.

sulten igjen
noe

gnager
bak brystbenet
forkledd liten
stillhet søker

varm klem

rommet er tomt
vil du ikke bli funnet

har jeg plantet et minne i deg
som ikke er ditt

hadde du blitt borte
måtte jeg ha lært meg
å være ensom
igjen