nattetanke i mai
hadde du blitt borte
måtte jeg ha lært meg
å være ensom
igjen
This entry was posted on Saturday, May 1st, 2010 at 7:40 pm and is filed under Mine dikt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.
on May 3rd, 2010 at 1:34 am
Sårt. Nært. Samtidig er det en kjærlighetserklæring, leser jeg. Et takk til du som er der. Diktet sier også mye om ensomheten i disse linjene, hva jeg-et mener om ensomheten. Derfor det såre kommer så tydelig fram i lesningen.
Et dikt med få ord, som rommer mye.
LIKER!
on May 11th, 2010 at 9:51 pm
Dette diktet kjenner jeg med hele meg, det er så sårt og vakkert!
Tonje sier det godt.
Jeg er innom for å hviske at jeg også har fått meg blogg
Har lagt igjen adressen over her. Det er work in progress, vi får se om det blir noe ordentlig.
on May 13th, 2010 at 3:31 am
Tusen takk, Tonje.
For at du leser og liker. Ja, det er mye ensomhet i diktet.
on May 13th, 2010 at 3:31 am
Kristin! Har du laget deg din egen lille hule? Så flott, den må jeg besøke!