brannstasjon
Mon tro hva som skjuler seg her …
det var da jeg skulle
knyte vimpelen
på sannheten
at jeg kom på jeg
hadde glemt saltkorn
så altfor lenge
fra havet
som bølger i meg
jeg skal
spise min frihet med
smak av basilikum
timian og ørlite chili
fra en kyst jeg enda ikke kjenner
og kan kalle mitt hjem
jeg har glemt
deg
sier hun stille
rørte du ved
klippene mine
i stormen?
pulsen hans
mot håndflatene
blir farget lilla
og hun husker
du ber meg tale
jeg tegner sirkel
som forsvinner i
luftrommet
mellom oss
der ute skinner månelys
jeg roper piler
du skjønner bølger
som slår mot
kinnet
og vi sloss
Tung, viljeløs kropp slengt mot klippene.
Dratt tilbake av bølgekreftene i meg,
knust på nytt.
Våkner med saltvannsøyne.